Om Taranteller:

1: Hvilke taranteller egner seg for nybegynnere?
Svar: En nybegynner tarantell bør være hardfør, ikke stille for høye krav til luftfuktighet og varme og ikke være særlig aggressiv. Følgende taranteller er relativt lette :
Grammostola rosea
Grammostola aureostriata
Brachypelma smithi
Brachypelma vagans
Brachypelma albopilosum
Aphonopelma seemanni

2: Er alle taranteller giftige?
Svar: Ja, alle taranteller er giftige, dette er hvordan de lammer sitt bytte. Men ikke alle taranteller har like mye gift. Hvis man er redd for å bli bitt bør man ikke håndtere tarantellen.
Det er også viktig å være oppmerksom på at tarantellenes forsvarshår kan føre til hudirritasjoner og øyeskader. Hvis en tarantell føler seg truet vil den bruke bakbeina til å koste løs disse hårene mot sin fiende.

3: Kan taranteller bite?
Svar: Ja, dette er deres ultimale forsvarsmekanisme. Men de fleste  taranteller er lite aggressive og vil sjeldent bite. Som regel skjer bitt i forbindelse med rengjøring av terrariet eller uforsvarlig håndtering av edderkoppene. Hvis man har en tarantell fra Asia, Afrika eller Australia har disse et betydelig høyere aggresjonsnivå enn taranteller fra Nord-, Mellom
og Sør-Amerika.

4: Hvor lenge lever en tarantell?
Svar: Tarantellene har lang levetid. Gjennomsnittlig lever de 10 – 15 år, og i fangeskap kan hunner bli over 30 år. Hannene derimot har kortere levetid, 5 – 10 år.

5: Hva er anbefalt temperatur og fuktighet for taranteller?
Svar: Det kommer helt an på hvilken tarantell man har. Men generelt bør temperaturen være mellom 24 - 30 grader på dagen. Når det gjelder fuktighet bør man ha 80 –90 % til regnskogslevende arter, 70 –75 % til de tempererte artene og 60 % til de tørrlevende artene.
For at tarantellen skal ha det bra og leve lenge er det viktig å vite hva slags tarantell man har og hvordan de lever i naturen.

6: Hva spiser tarantellene?
Svar: Du kan fore dem med sirisser, gresshopper, melorm, zoophobas larver, frosne musepinkies og frosne mus til de største artene. Husk at melormer og zoophobas larver graver seg ned i underlaget så legg dem i en spesial skål med kanter. Larvene blir til biller og tarantellene spiser ikke disse.

7: Hva slags underlag skal jeg bruke i terrariet?
Svar: De fleste tarantellene liker seg godt  på bark, jord (som ikke er gjødslet), vermiculite eller mose. Du kan også blande de forskjellige substratene. Men undersøk hvilken type du har og prøv å lag et så naturlig miljø som mulig for tarantellen.

8: Hvor ofte skal jeg gjøre rent terrariet?
Svar: Først og fremst er det viktig å ta ut ekskrementer, dødt fòr, gammelt ham og lignende. Dette bør gjøres ukentlig. Å skifte ut substratet og vaske terrariet bør gjøres ca hver 5-8 mnd hvis du har en voksen tarantell. Har du en spiderling bør dette gjøres oftere. Hvis man skifter buret  oftere kan dette stresse tarantellen og de kan føle seg utrygge.

9: Kan jeg bruke levende planter i terrariet?
Svar: Ja, du kan bruke levende planter, men vær oppmerksom så du ikke får uønsket midd med planten. Det sikreste er å bruke silkeplanter, som dessuten er meget lette å holde rene. Ikke bruk kaktuser, disse kan tarantellen skade seg på.

10: Tarantellen min ligger på ryggen, er den død?
Svar Nei, den har nok et hamskifte. Det er viktig at du ikke snur tarantellen da dette kan skade den. Voksne taranteller bruker som regel noen timer på hamskifte.

11: Tarantellen min har sluttet å spise, er den syk?
Svar: Den er nok ikke syk, den forbereder seg  på å bytte ham. Hvis det er mat i terrariet bør disse tas ut før hamskifte, da de kan skade tarantellen.

12: Hvor ofte spiser en tarantell?
Svar: Vanligvis spiser ikke tarantellen hver dag, det er helt vanlig at den går ukevis uten å spise.
En fordel med tarantellene er at de ikke spiser mer enn de trenger, så man kan ikke overfore dem.

13: Hvor stort bør terrariet være?
Svar: Til normalstore taranteller ( Brachypelma , Grammostola o.l.) bør terrariet være 30X30X30cm (lengde x bredde X høyde), til de større artene (Theraphosa, Lasidora o.l.) rundt 40 x 40 x 30cm. Til Theraphosa blondi bør terrariet være enda større.

14: Hvor mange egg legger hunnen?
Svar: Etter ca 1 måned etter parringen spinner hun et nett der hun legger sine mellom 100-3000 egg, avhengig av art.

15: Min tarantell ligger bare over vannskålen, er den syk?
Svar: Tarantellen ligger over vannskålen fordi det er for tørt i terrariet, øk fuktigheten ved å vanne substratet, sett inn en større vannskål eller spray terrariet med vannflaske. Ikke spray selve dyret.

 Om Tusenbein

1: Hvor stort terrarium bør et tusenbein ha?
Svar: Det bør være så stort at tusenbenet kan strekke seg ut i full lengde.

2: Hvordan bør jeg innrede terrariet til tusenbeinet mitt?
Svar: Substratet bør bestå av jord, torv, mose og lignende .Fyll terrariet med ca 12 cm substrat da tusenbeina graver seg ned. Husk at tusenbeinet vil konsumere en del av substratet i terrariet, så det er viktig at man ikke bruker jord og lignende som er gjødslet, da dette kan skade dyret.

3: Hva spiser tusenbein?
Svar: De fleste tusenbein er planteetere, og i naturen spiser de for det meste råtnende vegetasjon. Du kan fore de med bladsalat, tomater, slangagurk, epler, sopp, melon, banan, fersken og lignende. Det eneste som mangler fra denne menyen er kalsium. Kalsium må gis i en eller annen form da dyret trenger dette, den enkleste måten er å drysse kalsiumpulver over maten. Tusenbein spiser overraskende mye, så pass på at de alltid har mat.

4: Hvor lange blir tusenbein?
Svar: Det finnes mange typer tusenbein og størrelsen varier mye. Den vanligste typen som selges i norske dyrebutikker er afrikansk kjempetusenbein som blir helt opp til 33 cm lang.
Det selges også mindre tusenbein som blir rundt 11 til 13 cm. Hunnene blir ofte litt lengre enn hannene.

5: Hvor varmt skal det være i terrariet?
Svar: Tusenbein bør ha mellom 20 -26 grader i terrariet. Tusenbein liker fuktig miljø så luftfuktigheten bør ligge på ca 60 – 75 %. Spray inn fuktighet i buret daglig.

6: Tusenbeinet mitt er nedgravd hele dagen, er det sykt?
Svar: Tusenbein graver seg mye ned i substratet og er dessuten natteaktive, så det er nok ikke sykt. Hvis luftfuktigheten er høy nok kan tusenbeina komme frem på dagen.

7: Har tusenbein 1000 bein?
Svar: Nei, dette er en myte. Tusenbein har vanligvis mellom 100 – 400 bein, men det kommer an på tusenbeinets  alder og type.

8: Trenger jeg lys til tusenbeinet?
Svar: Nei, tusenbein er lyssky og har ikke behov for lys. Hvis det for mye lys over terrariet vil man se tusenbeinet mer sjeldent da de forsøker å komme seg bort fra lyset.

9:Trenger tusenbein vannskål?
Svar: Du bør gi tusenbeinet en dyp vannskål med svamp eller bomull i som er godt fuktet, slik er man sikker på at de ikke drukner.

10:Hvordan ser  man kjønnforskjellen på  tusenbein?
Svar: Når tusenbeina er fullvoksne kan man skille mellom hanner og hunner. Hos hannen er to av beina forandret til gripeklor. Hvis du ser nøye på det syvende leddet ser det ut som to bein savnes eller ser annerledes ut, i så fall har du en han. Hvis alle beina ser normale ut har du en hun.

11: Hvor gamle blir tusenbein?
Svar: Tusenbein lever ofte lenge, opptil 10 år.

12: Kan jeg håndtere tusenbeinet mitt?
Svar: Tusenbein er fredlige dyr, men enkelte arter kan skille ut væsker som kan inneholde skadelige stoffer. De fleste tropiske tusenbein produserer forsvarssekresjoner hvis de blir provosert. De tusenbein som selges i Norge har ikke spesielt kraftige sekresjoner. Man kan få misfarging på huden men det er sjeldent andre bivirkninger.

Om skorpioner

1: Er alle skorpioner giftige?
Svar: Alle skorpioner har gift i brodden, men de fleste arter har et ufarlig stikk som kun gir lokal smerte og kløe.

2: Hvordan kan jeg vite om jeg har en farlig skorpion?
Svar :Det er vanskelig å skille farlige skorpioner fra de mer ufarlige .Men i Norge blir det kun solgt et fåtall arter skorpioner, som keiserskorpionen og arter innen slekten Heterometrus. Disse skorpionene regnes som ufarlige. En tommelfingerregel er at skorpioner med store klør er mindre aggressive enn skorpioner med små klør og  kraftig hale.

3:Hvor stor blir skorpionen?
Svar: Skorpionene varierer mye i størrelse. Keiserskorpionen kan bli opptil 20 cm lang og de minste artene blir ikke lengre enn 12mm, men de fleste skorpioner blir i gjennomsnitt 4 – 12 cm. Hunnen blir ofte litt lengre enn hannene.

4: Kan jeg sette terrariet i vinduet så den får lys?
Svar: Nei, skorpionen må ikke stå i direkte sollys da den er veldig sensitiv for lys og dette kan stresse dem og i verste fall dø.

5:Hvor varmt og fuktig skal det være i terrariet?
Svar: Hvis vi tar utgangspunkt i de artene som oftest selges i Norge bør man ha et fuktig miljø ca 70 – 85 % fuktighet og temperaturen bør ligge mellom 25 og 30 grader om dagen. Den beste måten å holde temperaturen oppe er å bruke varmematter som helst bør plasseres på bakvegen i terrariet, da skorpionene graver seg ned i substratet for å kjøle seg ned. Ellers kan du bruke infrarøde varmelamper, disse er ideelle fordi skorpioner ikke er særlig glade i lys.

6: Hvor stort terrarium bør skorpionen ha?
Svar: Terrariet bør minimum være 30 x 30 x 30 cm. Men det kommer an på hvilken type du skal ha. Det er like viktig at det ikke er for stort, da skorpionene kan få problemer med å finne mat og vann.

7: Hva spiser skorpionene?
Svar: Det beste er å variere kosten. De spiser sirisser, melorm, frosne museunger og zoophobas larver. For å forsikre deg at skorpionen får alle de næringsstoffene som den trenger er det best å riste maten i vitamin og kalsium pulver før de gis til dyret.

8: Kan skorpionene drukne i vannskåla?
Svar: Store, fullvoksne skorpioner kan ha en åpen vannskål, men små skorpioner kan faktisk drukne så bruk bomull eller småsteiner i vannskåla.

9: Hvor lenge lever skorpionene?
Svar: I gjennomsnitt lever skorpionene i 3 – 6 år, men noen arter kan bli opptil 10 – 15 år.
Skorpionene blir som regel eldre i fangenskap enn i naturen og hunnene blir eldre enn hannene.

10: Hvor ofte har skorpioner hamskifte?
Svar: Skorpioner har ca.5 hamskifter før de er fullvoksne. (Det tar ca 1 – 3 år før de er
voksne ).        

11: Kan jeg ha flere skorpioner i samme terrarium?
Svar: Generelt er det best å ha skorpionene alene, men mindre aggressive arter kan holdes sammen i grupper opptil 4 stk. Men du må gi dem nok plass, mat og gjemmesteder ellers kan de spise hverandre. Det bør heller ikke være for stor størrelsesforskjell på dem.

12: Hvor ofte skal jeg gjøre rent terrariet?
Svar: Det beste er å skifte substrat og gjøre rent terrariet hver 3 til 4 måned, eller sjeldnere hvis alt ser bra ut. Oppdager du midd bør terrariet gjøres rent umiddelbart. Ukentlig rengjøring som består av å ta ut ekskrementer og død mat er også viktig.

13: Hvordan ser man forskjell på han og hun?
Svar: Det er ikke lett å se forskjellen uten et trent øye, men hannene har større vibrasjon sensorer på undersiden av kroppen. Dessuten er hannene ofte slankere og har lengre haler.

14: Hva slags underlag bør jeg bruke til skorpioner?
Svar: Substratet bør variere alt ettersom hvor skorpionen opprinnelig kommer fra. Har du en skorpion fra skogsområder bør du bruke jord, bark og torv, men hvis den er fra ørkenområder bør du bruke sand. Det er viktig at du legger et tykt lag, ca 9 – 12 cm, slik at skorpionen kan grave seg groper som den kan ligge i.

15: Hvor ofte spiser en skorpion?
Svar: En skorpion spiser omtrent 3 sirisser per uke. Men husk at de som regel sultestreiker før hamskifte.

Om knelere.

1:Er knelere farlige?
Svar: Knelere er rovdyr og kannibaler, men de er ikke farlige for mennesker. Noen av de største artene har kraftige pigger på forbeina så vær forsiktig, de kan også bite men det er ikke så vanlig. Uansett er det viktig å være varsom ved håndtering av disse dyrene fordi de har små kroker på beina som gjør at de lett kan henge seg fast, ikke vær hardhendt for beina rives lett av.

2: Kan jeg ha flere knelere sammen?
Svar: Knelere er kannibaler og bør holdes separat.

3: Hva spiser knelere?
Svar: Knelere vil ta en rekke forskjellige innsekter som siriss, melormer, fluer, gresshopper og lignende. Du kan også bruke norske innsekter men hvis de kommer fra områder som er sprøytet kan kneleren din dø.

4: Hvor ofte spiser de?
Svar: De bør fores et par ganger i uka. Gravide hunner bør fores oftere og hanner spiser ofte mindre. Hvis du har en ung kneler bør den få så mye mat den orker.

5: Hvor varmt  skal knelerne ha det?
Svar: Knelere bør ha rundt 25 – 26 grader men de aller fleste knelere kan holdes i romtemperatur  ca 22 grader.

6: Hvor høy luftfuktighet skal de ha?
Svar: De finnes nesten 2000 knelere og de lever i mange forskjellige områder, så det er umulig å gi et generelt råd. Luftfuktigheten er svært viktig under hamskifte, da for tørt miljø kan forårsake problemer. Undersøk hvilken art du har så du kan regulere luftfuktigheten.

7: Hva slags bunnsubstrat bør jeg bruke til knelere?
Svar: Knelere holder seg som regel i øvre del av buret eller på kvister, de går sjeldent ned på bakken, så hva du bruker som substrat er ikke veldig viktig. Men hvis du bruker jord, bark eller mose bidrar dette til høyere luftfuktighet.

8: Skal knelere ha drikkeskål?
Svar: Voksne knelere får vanligvis dekket sitt væskebehov gjennom maten, men det anbefales likevel å dusje veggene i terrariet jevnlig, særlig hvis man har unge knelere.

9: Kan knelere fly?
Svar: Knelere har to par vinger. De kan fly men vanligvis flyr de bare fra en gren til en annen, eller for å rømme fra andre rovdyr. De er ikke langdistanse flygere og flyr oftest om natten når det ikke er rovdyr i sikte . Hunner er ofte ikke i stand til å fly på grunn av deres tunge kropp som er fylt med underutviklet egg.

10: Kan man se forskjel på han og hun?
Svar: Hvis man ser på bakkroppen til kneleren vil man se flere ledd. Hannen, som vanligvis er mindre enn hunnen, har 8 ledd på bakkroppen, mens hunnen har bare 6. Hannen har en slankere, lengre kropp og bakkroppen er som regel smalere.

11: Kan man avle knelere i fangenskap?
Svar: Ja, man kan avle knelere i fangenskap. Det er bare en myte at hunnen spiser hannen hver gang. Det er en fordel å fore hunnen godt før du starter parringen. Men vær forberedt, du kan miste hannen når du setter de sammen. Hvis hun prøver å spise hannens hode bør man ikke prøve å skille dem. Årsaken er at hannens nervesystem er konstruert slik at hannen vil gjennomføre parringen selv om hjernen blir ødelagt. Når parringen er ferdig bør hannen tas ut.
På dette tidspunktet bør man også skifte ut grenene i buret med mindre individuelle grener som hunnen kan henge eggkokongene på.

12: Hvor mange egg legger hun?
Svar: Hun kan produsere opptil 10 eggkokonger som inneholder opptil 300 egg hver.

13: Hvor lang tid tar det før eggene klekker?
Svar: Avhengig av hvilken art du har, kan denne prosessen ta alt fra 1 – 6 måneder. Når eggene begynner å klekke er det viktig at man fjerner de fra terrariet, ellers blir de spist.

14: Hvor store kan knelere bli?
Svar: Det avhenger av hvilken art du har. Knelere finnes i mange størrelser, fra 1,5 cm til 15 - 16cm.

15: Hvor lenge lever en kneler?
Svar: I gjennomsnitt lever knelere fra 3 til 9 måneder, men det finnes arter som blir over 12 måneder.

Om  vandrende pinner

1: Hvorfor heter de vandrende pinner?
Svar: De blir kalt vandrende pinner fordi de ligner små greiner og pinner, noen ligner mer på blader og kalles vandrende blader. De kamuflerer seg veldig godt  og har mange triks for å gå i ett med omgivelsene. De kan spille døde eller svaie i vinden når de henger på en busk.

2: Hvor kommer de vandrende pinnene fra?
Svar: Pinnene er eksotiske insekter fra tropiske eller subtropiske områder som Asia, Sør Amerika, Australia og lignende varme områder i Europa.

3: Hvilken type egner seg for nybegynnere?
Svar: Den vanligste og en av de letteste pinnene er den indiske, Carausius morosus, hunnene blir ca 7 – 9.5 cm og hannene (sjeldne) blir 4.8 – 6.1 cm. Fargen varierer fra grønn til brun.

4: Hvor store blir pinnene?
Svar: Det er et utrolig mangfold av vandrende pinner, rundt 3000 arter, og de varierer mye i størrelse. Verdens lengste pinne (phobaeticus kirby) blir hele 55 cm lang,  men de som vanligvis selges i Norge blir rundt 5 – 15 cm.

5: Er pinnene farlige?
Svar: Nei, de vadrende pinnene er ikke farlige. Mange arter kan produsere en illeluktende væske når de blir provosert, andre arter er utstyrt med pigger og torner spesielt på beina, så vær forsiktig, de kan klemme og sparke litt.

6: Hvor lenge lever pinnene?
Svar: De fleste artene blir rundt 1 – 2 år, men det variere fra art til art. Den indiske pinnen bruker ca 4 – 7 måneder for å bli voksen; voksne lever i 4 – 6 måneder.

7: Hva spiser pinnene?
Svar: Alle vandrende pinner er planteetere og spiser blader av planter, busker og bær.
Blader av bringebær, jordbær, bjørnebær og roseplanter er svært populære. Noen arter kan godta blader av eføy, eik, lønn, bjørkefiken eller sitronmelisse. Hvis man ikke får tak i noen av disse kan man også bruke usprøytet rapidsalat, men anbefales ikke i lengden. Det er svært viktig at du forsikrer deg om at bladene du gir til pinnene ikke er blitt sprøytet med insektgift, da dette vil gi pinnen en sikker død.

8: Kan jeg ha flere pinner sammen?
Svar: Ja, det kan du. Men husk at du velger et stort nok terrarium, og at de formerer seg i hundretall

9: Hvordan skal jeg innrede buret til pinnene?
Svar: Først og  fremst må du ha et bur, plast eller glass, med god ventilasjon. Husk at buret må være dobbelt så høyt som en fullvoksen pinne da den liker å henge opp ned. Størrelsen på buret avhenger av hvilken art du skal ha og hvor mange. Buret bør inneholde klatrepinner og bunnen bør dekkes med ca 4 cm bark eller torvjord (ugjødslet).

10: Hvor varmt og fuktig skal det være i buret?
Svar: Temperaturen bør ligge mellom 20 – 24 grader, nattetemperaturen kan senkes litt men ikke under 15 grader. Fuktigheten i buret reguleres ved at du fukter bunnlaget og at burets vegger dusjes jevnlig. Ikke overdriv fuktingen slik at du får soppedannelse og bakterier i buret.

11: Pinnedyret mitt har mistet et bein, kan det overleve?
Svar: Hvis pinnedyret ikke er fullvoksent  vil beinet vokse ut igjen ved neste hamskifte.

12: Hvordan formerer pinnedyrene seg?
Svar: De formerer seg både ved parring og ved at hunnen legger ubefruktede egg, opptil 2000. Alle ubefruktede egg klekkes som hunner, derfor er det ofte bare hunner for salg.

13: Hvordan ser jeg forskjell på han og hun?
Svar: Det varierer fra art til art. Den indiske pinnen er parthenogenetic, som betyr at alle er hunner. Men av og til,1 av 10 000, kan man finne en han. Hannene er tynne, brune, livlige og mindre enn hunnene.
 

14: Hvorfor har min indiske pinne blitt rød på forbeina?
Svar: Det betyr at den er fullvoksen. Dette er en forsvarsmekanisme, rødfargen  kan gjøre rovdyr usikre og dette gir pinnen anledning til å rømme.